Arkiv

Min 13 år gamle sønn har kronisk forstoppelse og går per i dag på movicol (3 doser daglig) Han spiser fiberrik mat og har gode dovaner, men sliter fremdeles med vond mage og følelsen av å ikke få gått ordentlig på do. Vi er under oppfølging på sykehuset, men de sier det ikke finnes noen annen løsning enn å gå på movicol videre. Jeg syns det er frustrerende å måtte ty til legemiddel i uoverskuelig fremtid og ønsker å høre om det finnes noen alternativ behandling vi kan forsøke? Har lest noe om at det kan hjelpe å gå til osteopat? Finnes det noe medisinsk forskning som viser at det kan hjelpe? Er IBS relatert til forstoppelse og kan det være et alternativ å utrede han for dette (selv om det vil være belastende for han da det er tungt nok å ha cøliaki)?

Anonym, 15. mars 2024 11:03

Osteopat fungerer (kortvarig) på muskelavslapning, men nok ikke på forstoppelse. IBS kan ha obstipasjon som hovedsymptom, men denne IBS-varianten er vanskeligere å behandle med FODMAP-redusert kost. Det er mange som har forstoppelsesproblemer og utover kostendring, movikol og gode do-rutiner, er det ofte lite man får gjordt (men ofte tas melk ut av kosten da den kan virke forstoppende).

Trond S. Halstensen, 18. mars 2024 18.04

Obstipasjon etter cøliakidiagnose. Fikk diagnosen for nesten 1,5år siden, 40år gammel. Strikt glutenfritt siden. 7 mnd sekundær laktoseintoleranse og har siden spist melkeprodukter. Har siden diagnosen blitt kronisk forstoppet. Har tatt en negativ kolonoskopi, kun hypermobil sigmoideum og ve sidig lyskebrokk som kompliserer det hele. Kommer ikke i mål med 3 poser movicol, 2 doser Visiblin, 2 doser Lactulose og trenger tidvis klyx. Drikker godt, trener litt, prøver å ha et variert og sundt kosthold (spiste mye grovere før; hadde ikke dette problemet, kun noe i svangerskap). Dertil tar jeg nå litt magnesium og høykonsentrert omega 3 i håp om bedring av det hele. Har du noen gode råd eller anbefalinger? Må på et tidspunkt opereres for lyskebrokk som er plagsom (trolig kronisk inflammasjon der og). Det kan nok tenkes at CGRP hemmer som jeg startet med samtidig med diagnosen forverrer situasjonen, men er litt avhengig av de og. Takknemlig for raskt svar!

Karoline , 13. mars 2024 09:37

Obstipasjon er en kjent bivirkning av CGRP-hemmere. Mekanismen antas å være hemming av CGRP som er tilstede i tarmen og har motilitetsstimulerende. Melk kan i tillegg hemme tarmbevgelsen. Mest sansynlig er dette en bivirkng av CGRP behandlingen din. Lite å gjøre annet enn å redusere dosen av CGRP-hemmere eller ta noen små pauser.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2024 18.20

Hei! Er det vanlig at cøliaki-pasienter har/får eksokrin pankreasinsuffisiens, og må bruke Creon?

Mona, 11. mars 2024 16:34

Langvarig ubehandlet, aktiv cøliaki kan gi sykdom i en rekke organer inkludert pankreas og i noen materialer har så mange som 30% av de nydiagnostiserte cøliakere tegn på eksokrin pankreassvikt. Men dette normaliserte seg på GFD ettersom cøliaki-sykdommen tilfriskner. Muligens er bruken av pankreas-enzymer bare kortvarig til ting har fått roet seg.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2024 19.32

Dattera vår på 6 år har hatt cøliakidiagnosen siden hun var 2 år. Hun plages ofte av blemmer i munnen. Kan dette være forbundet med spor av gluten som hun får i seg, men som ikke fører til glutenuhell?

Anna, 11. mars 2024 09:36

Nei det hun har er aftøse sår (munn skold /after). Det er påstått å forekomme hyppigere hos personer med annen autoimmun sykdom, men munn-after er så vanlig at det er vanskelig å få god statestikk på det. Det er ikke cøliaki, men noe annet, veldig vanlig forekommende (og veldig plagsom). Anfallene redusertes ettersom man vokser til.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2024 19.22

Jeg har hatt høyt Anti-TPO (>1300) i 15 år. De siste 3 årene er TSH litt forhøyet, av og til. For ca. 3 år siden fikk jeg første symptomer på polynevropati i føttene. Nå er det blitt brennende smerter i føttene i fleredagers perioder, så smertefri i 2-3 dager, så brennende smerter. Blodprøven påviste glutensensitivitet og glutennevropati i desember 2023. Jeg har ikke noen mageplager eller cøliaki. Jeg gikk over til glutenfri kost i midten av januar 2024. Kan nervene reparere seg hvis man ikke spiser gluten? Hvor lang tid tar det før gluten forsvinner fra kroppen? Kan Hashimoto stoppe hvis man spiser bare glutenfritt og Anti-TPO går ned til normalen?

Anne, 10. mars 2024 17:08

Dessverre, dersom du har en glutenindusert polyneuropati, så vil de pågående nerve-ødeleggelsene opphøre ettersom du blir frisk fra din aktive cøliaki. Men det som er ødelagt, er ødelagt. Din Hashimoto går uavhengig av din cøliaki, og må håndteres uavhengig. Du blir frisk fra din cøliaki ved å spise glutenfritt, og forverrelsen av eventuelle gluten-induserte cøliaki-assosierte plager (polynevropatien) vil stoppe opp, og endel plager vil kunne gå tilbake.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2024 19.17

Hei, Kan personer med cøliaki ta vaksine mot gresspollen? Fastlegen var usikker.

Far til datter (15), 10. mars 2024 11:07

Ja, særlig en glutenfri cøliaker kan betraktes som alle andre mhp pollenvaksinering.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2024 19.14

Hei. Jeg har hatt anoreksi tidligere og lurer på om glutenuhell (med store mengder gluten) kan føre til vekttap?

Embla, 7. mars 2024 02:55

For en cøliaker vil (store) mengder gluten gi kraftig betennelse i tarmen og hos mange, men ikke alle, mange plager. Dersom det gjentas daglig, i flere uker, så endres tarmen og man klarer ikke å ta til seg næringsstoffer og kan sulte ihjel selvom man spiser. Det er ikke å anbefale, spesielt ikke for en som har en historie med anoreksi, da det kan ta lang tid å bli frisk igjen.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2024 19.04

Er det mulig å ikke ha lave jernnivåer, men likevel ha cøliaki?

Jern og cøliaki, 6. mars 2024 21:50

Prinsippielt ja, men jernmangel er et tidlig tegn på dårlig opptak av jern og det er typisk for aktiv cøliaki. Om man faktisk utvikler jernmangel er også avhengig av hvor mye man taper gjennom f.eks. menstruasjon.  Menn har svært sjeldent jernmangel uten at det er en underliggende årsak, som f.eks. cøliaki. Men ikke alle med cøliaki utvikler jernmangel, og skaden i tarmen er avhenig av mengden gluten man spiser og immunreaksjonens intentet (som endres igjennom livet). Derfor ser man cøliaki også hos personer uten jernmangel.

Trond S. Halstensen, 13. mars 2024 17.57

Hei! Jeg har en sønn på 23 som gradvis har blitt dårligere motorisk. Fra å ha vært klasserepresentant, spilt i korps, bordtennis mm. sitter han nå stort sett inne med sine parkinsonistiske trekk. Han har forsøkt 7 ulike antipsykotika som tilsynelatende ikke har hatt noen effekt. Vi foreldre synes det er rart han ikke er utredet av nevrolog da han nå også har utfordringer med å spise selv. Den kliniske ernæringsfysiologen i bydelen vi sogner til i Oslo har gitt grønt lys til bofellesskapet min sønn bor i for å gi glutenprodukter da det ikke er konstatert cøliaki. Det private tjenesteleverandøren er selvsagt fornøyd med det da det er mer praktisk å servere hveteprodukter enn å samordne mellom 15 ansatte å gi glutenfrie produkter. Råd fra tidligere lege om å minimalisere inntak av melkeprotein blir heller ikke fulgt. Vi foreldre/verger ser en tydelig forverring av vår sønn sin helse etter at vi engasjerte den klinisk ernæringsfysiologen i bydelen. Han har bl.a. begynt å gulpe opp ulike matvarer. Vi har foreslått kostintervensjon og matdagbok, men det er visst for omfattende tiltak. Bakgrunnsinformasjon: tidligere foreslått diagnose: K90.4 Malabsorpsjon som skyldes intoleranse (gluten, ikke cøliaki), konstatert: Glutenpeptid B4: 15,9 (fra Lab1 Sandvika), konstatert: HLA DQ2.2, konstatert bl.a. gen: MTHF 677T (økt behov for folsyre (grønnsaker), Spørsmål: Kan man ha en form for cøliaki uten at det slår ut på testene hos Fürst? Kan andre matvarer som f.eks. melkeprotein, mye sukker mm. ha en negativ synergieffekt på cøliakien og hvordan den oppleves/arter seg? Eller har cøliaki ingen ting med andre matvarer å gjøre, kun gluten/mel? Kan inntak av gluten i ytterste konsekvens påvirke/svekke motoriske ferdigheter og gi parkinsonistiske trekk? Ev. om cøliaki kun dreier seg om problematikk i tynntarmen og ikke problematikk tarm-hjerne-aksen? Hvem eller hvor i det offentlige helsevesenet bør man spørre fastlegen om å bli henvist til for vurdering når det gjelder disse spørsmålene? Mvh Andersen

Andersen, 5. mars 2024 11:07

Dette fremstår som et komplekst tilfelle. Jeg antar at sønnen har en underliggende diagnose som har medført at han har fått anti-psykotika. Disse medisinene har parkinsonisme som doseavhengig bieffekt (jeg håper ikke de har gitt ham antipsykotika mot en parkinsonistisk motorisk rigiditet). Den rigiditet og manglende motoriske kontrollen dere ser hos ham er derfor mest sannsynelig en konsekvens av de anti-psykotiske medisinene. Selvom han har en ikke-cøliakisk hveteproteinintoleranse og man har mistenkt at han reagerer på kumelkproteiner, så er det problematisk at bofelleskapet ikke ikke tar hensyn til dette. Der ville jeg anta at man burde kunne be om mer forståelse. Men det har neppe noe å si på hans motoriske problemer. Det er kun en sjelden variant av lillehjerneødeleggelse (Cerbellar ataxia) som er vist å være assosiert med glutenkonsum. Den underliggende tilstanden hans vil man også måtte ta hensyn til når man skal vurdere hva som er hva mhp utviklingen. Lab1 er dessverre ikke helt seriøs aktør så jeg kan ikke forholde meg til påstanden om deteksjon av glutenpeptid B4 (jeg kjenner kun til påvisning av exorphines B4 og B5 etter glutenmåltid hos cøliakere, og der brukes det veldig følsomt utstyr). Hvorfor man i Oslo ikke har kunnet henvise ham til neurologisk tilsyn, virker merkelig (uavhengig av hans underliggende tilstand), siden det ikke er så stor mangel på neurologisk kompetanse i Oslo. Melkeproteinintoleranse og cøliaki er i utgangspunktet uavhengige tilstander, selvom en cøliaki på gluten ville gjordt melkedrikking problematisk pga. sekundær laktasemangel (klarer ikke å bryte ned melkesukker (laktosen) pga cøliakiendringer av tarmen (får mangel på det laktose-nedbrytende enzymet laktase). 

Tilsynslegen bør kunne henvise ham til neurologisk utredning/tilsyn mtp. hans rigiditet/parkinsonistiske motoriske rigiditet.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2024 19.13

Hei! Sender spørsmål inn på «medisinsk» fordi ser ikke alle valg med telefon. Jeg ble henvist til koloskopi fordi kalprotektin var 116. Har vært plaget med langvarig obstipasjon og oppblåsthet. (Påvist cøliaki i blodprøver 2022. Da var biopsi negativ) vært på skopi i dag og ble funnet ingenting som tyder på IBD. Da i min tilfelle det er forhøyet pga. cøliaki. Har time til ny skopi i april for å finne dg av spesialist pga. nå får jeg ingen støtte fra NAV. Kan kalprotektin også være forhøyet ved cøliaki?

TV, 1. mars 2024 17:32

Ja, fecalt calprotectin kan være forhøyet ved cøliaki, typisk mellom 50 og 250 (sjelden høyere). Bare spis så mye glutenholdige produkter du orker frem til den nye biopsien skal tas, desto mer, desto bedre da man kun kan diagnostisere en aktiv cølikai og det forutsetter at du spiser gluten da det er et dose-respons forhold mellom cøliakisymptomer / diagnostiserbare sykdomstegn og mengden gluten man spiser, så lemp innpå mens du ennå kan.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2024 18.38

Hei! Jeg er far til datter på 18 år som fikk cøliaki-diagnose i 2014 diagnotisert med antistoffer rett over grenseverdi, biopsi og Marsh 3b. Symptomene var da og i dag bl.a. fatigue, leddsmerter, hodepine, kvalme, varierende treg mage/forstoppelse og løs (ikke diare). Hun startet på glutenfri kost, men ble ikke bedre og etter at hun fikk høye verdier på kalprotektin/mistanke om IBD, så vi fikk gjort en ny gastroskopi i 2016 som viste Marsh 3a/ingen IBD. Noe nedgang, men fortsatt betydelig forandringer etter 2 år på GFD. Legene mente hun måtte ha fått i seg gluten og vi gjorde en ordentlig gjennomgang av kosthold/matvarer, men fant ikke noe. Vi kuttet da ut bl.a. glutenfri hvetestivelse/havre + at hele familien på 4 begynte med glutenfritt. Datter ble fortsatt ikke bedre, kalprotektin var nå på flere tester under grenseverdi, men vi fikk en ny gastroskopi i 2018. Denne viste nå Marsh 1, altså en nedgang etter 4 år, men fortsatt forandringer. Sykehuset mente videre at dette ikke skulle gi symptomer og at de ikke kunne gjøre noe mer. Vi ble sendt videre til CatoSenteret for å håndtere sykdommen/leve med symptomene. I ettertid har hun vært utredet andre steder med mild til moderat ME/CFS, IBS og "Overbelastning i nervesystemet". Symptomene hennes er og har hele tiden vært de samme siden 2014, antistoffer under grenseverdi, men ikke blitt bra. Leser nå en studie fra 2014 om at man kan ha like mye symptomer med Marsh 3 og Marsh 1, ref kapittel 5 - https://www.omniascience.com/books/index.php/monographs/catalog/download/80/322/549-1?inline=1

Hva er erfaringene med Marsh 1, stemmer det at Marsh 1 som regel gir samme symptomer som Marsh 3? Kan det da være at hun fortsatt etter 10 år på 100% GFD ikke har blitt tilstrekkelig bra og at det faktisk er Cøliakien som er årsak til symptomene? Bør man da evt forsøke behandling for refraktær Cøliaki?

Jon, 29. februar 2024 01:37

Hun har en cøliaki med betydelig histologisk forbedring etter 4 år på GFD. Voksendiagnostisert cøliaki kan ta lang tid å bli frisk fra, særlig tar det lang tid før tarmen "normaliseres". Men, det er ikke gitt at hennes plager var entydig cøliakirelatert. Hun kan ha fått cøliakidiagnosen pga undersøkelsene, men at det er noe annet som er årsaken til det meste av plagene. Det er riktig at det er lite sammenheng mellom graden av tarmforandringer og av cøliaki-relaterte plager, men etter 4 år på GFD burde de direkte cøliakirelaterte plagene ha blitt mindre påtrengende/borte. Når dere fikk bort alle mulige glutenkilder ble hun etterhvert (nesten) slimhinnefrisk, men hun er fortsatt plaget. De cøliakiassosierte mentale "brain fog" relaterte cøliakiplagene blir borte på GFD, så da må man lete andre steder etter forklaringen. (Var hun Covid-19 syk før dette, mye data på ME-liknende plager med "senCOVID". Refraktær cøliaki er ikke en sannsynelig diagnose, ikke etter at hun har fått såpass klar tilbakegang på GFD selvom det tok 4 år.

Trond S. Halstensen, 06. mars 2024 18.03

Hei! Jeg er nysgjerrig på periodisk faste, er det noen grunn til å ikke prøve dette når man har cøliaki? Kan også nevne at jeg er 168 cm og 50 kg, veier jeg da for lite til at det er fornuftig å eksperimentere med?

Nysgjerrig, 26. februar 2024 09:12

Vi tar utgangspunkt i at du er en frisk cøliaker på GFD, altså at cøliakien ikke lenger er aktiv, tarmen er normalisert slik at cøliakien ikke lenger har noen innvirkning på hvor godt du tar til deg næringsstoffene. Du har en BMI på 17,7, som er definert som underernært, men det er helt avhengig av kroppsfasong/muskelmasse/alder/kjønn etc om det i seg selv skal hindre deg i å faste. For hva mener du med å faste? ikke spise fra middagtid (kl. 17-18) til neste dags lunsj (1200)?, eller å gå dages/ukesvis uten å spise? Periodevis faste vil raskt kunne gå utover muskelmassen din (som brukes for å holde blodsukkeret opp og dekke opp kaloriunderskuddet ditt når fettreservene er brukt opp), og spesielt dersom du går i kaloriunderskudd. Man kan selvsagt faste 12-18 timer i døgnet om du spiser nok mat/næring/kalorier i løpet av de resterede 6-12 timene. Faren er at man utvikler en anoreksi-liknende tilstand og det er ikke sunt/bra/fint når du i utgangpunktet ikke har så mye å gå på. Skal du prøve dette må du ikke komme i kaloriunderskudd, men passe på så du får i deg nok næring og da må du følge med på vekten din så du ikke faller mer i BMI.

Trond S. Halstensen, 28. februar 2024 19.02

Hei! Jeg har i litt over 10 år vært behandlet med lithium. For 2 år siden fikk jeg påvist cøliaki. Jeg tok biopsi gjennom gastroskopi. Nå har jeg avsluttet behandlingen med lithium, og mageproblemene mine er borte. Jeg antar at lithium har vært litt vel sterk kost for magen min. Mitt spørsmål er derfor om det er mulig at bruk av lithium over så mange år har påvirket eller "forurenset" biopsien, slik at jeg egentlig ikke har cøliaki, men at mageproblemene jeg har hatt egentlig skyldes lithium?

Sebastian T., 26. februar 2024 08:38

Dette blir lett litt komplisert. Først: lithium er ikke kjent for å kunne etterlikne cøliaki på tarmbiopsier (mange andre medikamenter kan det). Du har nok hatt cøliaki lenge, ofte vil man kunne huske plager fra barndommen som er forenlig med at man har hatt cøliaki "hele livet". Hadde du forhøyete cøliaki-prøver i blodprøvene dine da du fikk diagnosen? (TG2-IgA eller DGP-IgG). Lithium brukes mot endogene depresjoner/manisk-depressiv sinnslidelse (type 1). Hvordan har det gått med deg etter at du sluttet på lithium? Noen kan avslutte lithium-behandling uten å få tilbakefall, men ikke alle. En alternativ (del) mulighet er at din ubehandlete cøliaki har påvirket din psykiske helse negativt, muligens har den bidratt til din diagnose. I så fall så vil du få det bedre på GFD.

Trond S. Halstensen, 28. februar 2024 18.42

Er en 35 år gammel mann som nå har levd glutenfritt i 1 år og 4 måneder. Overgangen gikk utrolig bra i starten og jeg følte jeg var på så god vei. Alt snudde i november da jeg begynte å få regelmessig smerter i spiserøret/øvre del av magen. Har nok før dette vært plaget i mindre grad. Har også bare trodd plagene skyldtes den nylige oppdagede cøliaki-diagnosen. Dro deretter til legen og fikk resept på Pantoprozal for å hjelpe meg med spiserøret/øvre del av magen. Den har hjulpet kanskje noe, men også skapt problemer med magen jeg aldri har hatt før. Som utrolig hard og treig mage. Prøver bekjempe det med psyllium husk, regelmessige måltider og melon. Føler nesten jeg har blitt verre i magen, og nå reagerer på flere matvarer enn før oppstarten på PPI. Hvor burde jeg søke råd? Har prøvd å mase på fastlegen min om ny gastroskopi, men det vil han utsette for øyeblikket. Jeg er fryktelig plaget, og fungerer overhodet ikke. Vurderer leve kun på kylling og laks (og variert tilbehør som er low-foodmap) en periode. Bare fordi det er en av de få rettene jeg føler jeg tolererer. Så lenge jeg ikke overspiser og tygger godt.

Tommy, 23. februar 2024 09:37

Smerter i epigastriet kan ha mange årsaker, så du bør vel få dette utredet på vanlig måte. Protonpumpe hemmere, som hindrer syredannelsen i magesekken, ville ha hjulpet dersom dette var smerter pga sure oppstøt. Ettersom cøliakien roer seg på GFD så kan du nok oppdage at du får kraftigere reaksjon på glutenuhell enn du hadde da du var syk. At du reagerer sterkere på andre ting også kan delvis skyldes manglende syre pga. PT behandlingen, men du skal ikke gå på det så lenge, og du bør utredes for å finne årsaken til plagene dine (det er ikke vanlig å ha det slik på GFD).

Trond S. Halstensen, 28. februar 2024 18.25

Hei! Nå igjen har storebror i huset (eneste med cøliaki) blitt smittet av lillesøsters influensa, og som vanlig inkluderer det oppkast (av alt) på cøliakigutten på 9 år. Han har hatt diagnosen siden 2019,  men vi har sett siden 2020 at ved hver eneste basselusk som har kommet i systemet hans, har det bestandig vært oppkast, fra feber starter til den er ferdig, uansett om det har covid, influensa, forkjølelse, osv. Dette har vært veldig fortvilende, da han ikke har noen kilo å miste. Årlig kontroll hos barnelege og alt innafor ref. på blodprøver hvert år. Er det slik hans immunforsvar er, eller kan det ha noe å gjøre med cøliakien? Lillesøster har ikke cøliaki, og bruker ikke få oppkast når de er smittet av det samme.

Mamma, 21. februar 2024 23:13

Ingen vet vel om dette er tilfelle, at friske cølikere lettere får mage-tarm plager ved annen sykdom, men dersom han får oppkast hver gang han bli syk, kan man ikke utelukke at det er en resttilstand etter hans aktive cøliaki. Selvom cøliakien ikke lenger er aktiv og han er cøliakifrisk, så må vi anta at immunsystemet i tarmen hos en eks-cøliker er i mer beredskap og lettere lar seg aktivere av infeksjoner som influensa. Muligens er det dette forklaringen på hvorfor han får mer plager fra mage-tarmsystemet ved annen sykdom. Men det blir spekulasjoner siden vi ikke har noe systematiske undersøkelser på det. 

Trond S. Halstensen, 28. februar 2024 18.11

Ved siste gastroskopi i jan -24 blei det påvist flate tottar i tynntarmen. Så legen meiner eg ikkje har klart å gjennomføre glutenfri diett. Cøliaki blei påvist i 2019 og sidan den tid har eg gått på glutenfri diett. Ved gastroskopi i 2021 fekk eg forståelse for at alt var ok. Kan flate tottar ha andre årsaker? Eg har reflukssjukdom i tillegg.

Torunn , 21. februar 2024 17:41

Først bør du avvente patologens svar på tynntarmsbiosien, det kan være vanskelig å bedømme totter ved endoskopi, og det er vevsprøven som gir fasiten. Svaret på spørsmålet ditt er ja. Det er flere ting som kan gi flat tarm, alt fra parasitter i vannet (som i Bergen på begynnelsen av 2000-tallet), bivirkning /allergiske reaksjoner på medisiner, glutenindusert reaktivering av cøliakien, og ikke minst (det mange frykter, men som er veldig sjeldent) at man kan ha en refraktær cøliaki. Sistnevnte trenger egen behandling i tillegg til glutenfri kost. Det blir lettere å sortere ut hva som er din situasjon når dere får patologibeskrivelsen av tynntarmsbiopsien. 

Trond S. Halstensen, 21. februar 2024 19.10

Jeg ser det flere ganger er kommet svar fra dere til folk med spørsmål angående f-kalprotektin, og at denne ikke er forhøyet ved cøliaki. Det stemmer ikke helt. Min var på 148 mg/kg før jeg fikk påvist cøliaki ved gastroskopi, så den kan bli forhøyet ved cøliaki også. Om det er vanlig kan jeg derimot ikke si noe om😅. 

Tilla , 20. februar 2024 22:25

Du har forsåvidt rett i at kalprotectin i avføringen kan være lett forhøyet ved udiagnostisert aktiv cøliaki. Til mitt forsvar er det den distinkte evnen F-kalprotektin har til å identifisere de med inflammatoriske tarmlidelser (IBD) fra alt annet, som gjør F-kalprotektin til en meget nyttig test. Normalt er det <50 mg calprotectin/kg avføring, og er det <100 så kan det skyldes nesten hva som helst. Man må helst ha >250 mg/kg før man mistenker betennelsestilstander i tarmen og da gjerne IBD. Ved IBD er prøvene ofte betydelig høyere (>1250mg/kg). Nydiagnostiserte barn og voksne med cøliaki har ofte lett forhøyet F-kalprotektin, typisk 50-200 mg/kg (som deg), med noe variasjon. De med mageplager har mer enn de som har mer ekstraintestinale plager. Verdiene bedrer seg på GFD, og når de tilfriskner er det typisk <50 mg lalprotektin/kg. F-kalprotektinprøven er tradisjonelt ikke blitt brukt til å diagnostisere cøliaki, men brukes ved mistanke om IBD. Derfor har jeg forsøkt å skjule den tekniske sannheten at F-kalprotektinprøvene er mildt positive ved ubehandlet cøliaki. Det er imidlertid ikke der man har mest nytte av den, det er i diagnostiseringen av IBD ved mage-tarmplager (og cøliaki har ingenting med IBD å gjøre).

Trond S. Halstensen, 21. februar 2024 19.52

Kva med beinskjørhet og cøliaki, er det noen sammenheng?

Beinskjørhet , 15. februar 2024 15:03

Ja, ubehandlet cøliaki gir økt risiko for benskjørhet (grunnet bl.a. risiko for D-vitamin mangel + +), mens en cøliaker som har spist glutenfritt siden barneårene ikke har økt risiko. Desto lengre på glutenfri kost, desto mindre ekstra risiko. Den samme risikoen som rammer andre rammer også cøliakere, og det er primært østrogenmangel etter overgangsalderen som fører til benskjørhet.

Trond S. Halstensen, 21. februar 2024 18.00

Dette er tilknyttet spørsmål sendt inn tidligere i dag om gutt 14 med antatt cøliaki. Vi har en annen gutt som også har problemer med magen, men som ikke har antistoffer på gluten. Men vi tror han har problemer med melk, og nå gjennom en hurtigtest, fikk vi positivt svar på melkeproteinallergi. Det som er påfallende med han er at når han ble dårlig så begynte han å hoste mer, og vi leser nå at dette kan være et symptom på melkeproteinallergi. Vår andre gutt på 14, som nå trolig har cøliaki, har testet negativt på melkeproteinallergi i samme type hurtigtest (fra quicktest). Men også hos han er det påfallende at han har tørrhoste, og har hatt de i to måneder nå. Er det noen sammenheng mellom cøliaki og tørrhoste, eller kan det være at også han har en matallergi som kan medføre slik hoste?

Bj, 14. februar 2024 16:16

Ingen kjent sammenheng mellom cøliaki og tørrhoste (men det går for tiden både forkjølelsesvirus som gir tørrhoste i etterkant og mycoplasma-lungebetennelse som har tørr-hoste som hovedplage (+ at man føler seg dårlig)).

Noen matallergier kan gi anstrengelses-utløst astma, og tidlig/mild astma kan starte som irritasjonshoste, men det er en sjeldenhet. Det er mange andre mere vanlige årsaker til (forbigående) tørrhost.

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 19.24

Har gallestein noen sammenheng med cølaki? Bør en kutte ut gluten ved gallestein? Har også nettopp fått stadfestet osteoporose/osteopi. I tillegg lav på jern i lenger tid og b-vitamin. Spiser gluten hver dag. Bør eg utgreiast for cøliaki?

Kvinne 50, 14. februar 2024 15:48

Gallesten har ingenting med cøliaki å gjøre. Dersom du lurer på om du kan ha cøliaki, kan det greit avklares med en enkel blodprøve (IgA-TG2).

Trond S. Halstensen, 14. februar 2024 19.10